Tåkeprat om Midtøsten

Av Sandra Lillebø - sandra.lillebo@klassekampen.no

tirsdag 09. januar, 2007

UD og Støre later som om de er i en fredsprosess som ikke finnes, og som om det finnes en norsk posisjon i Midtøsten-forhandlingene, noe det ikke gjør, sier førsteamanuensis i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo, Hilde Henriksen Waage.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte seg til Klassekampen lørdag i forbindelse med Madrid-konferansen, og sa blant annet at den norske holdningen til Hamas ikke er endret, men at «hvis de [Hamas] er i bevegelse, skal vi komme dem i møte».

– Poenget er at Hamas har vært i bevegelse i flere år, sier Waage til Klassekampen.

– Fra 2000 og utover har de gradvis gått i en retning hvor det ikke er noen tvil om at de er mer moderate – og det er på flere områder. Problemet her i Vesten er at vi ikke skjønner retorikken Hamas og andre arabiske nasjonalister bruker. De kan høres veldig aggressive ut, og hvis vi kun forholder oss til det uten å skrelle av retorikken, trår vi galt.

Endringer i Hamas

Henriksen Waage mener at Hamas har gått langt i retning av å anerkjenne en tostatsløsning, og at de viser dette i handling: Både å stille til lokalvalg, deretter til parlamentsvalg, å danne regjering, å gjennomføre en våpenhvile og langt på veg godta «fangedokumentet» i juni 2006, som indirekte anerkjente Israel, er sikre tegn på Hamas' endring, hevder forskeren.

– Problemet er at dette ikke er godt nok for Israel, USA, EU og Norge på slep, sier hun.

– Dermed tvinges Norge til å velge mellom sine allierte i Vesten, eller å bidra til fredsprosessen. Det er ikke noe vanskelig å forstå hva Norge velger i en slik situasjon. Det som derimot er uhyre problematisk, er at man dekker over dette valget ved å si at man fortsatt ønsker å bidra til fred i Midtøsten. Det gjør ikke Norge ved å være med på boikotten av Hamas.

I januar-utgaven av Le Monde Diplomatique skriver også Paul Delmotte, som foreleser i internasjonal politikk ved Institut des hautes études des communications og ved Det frie universitetet i Brussel, at Hamas har gjennomgått viktige endringer. Blant annet skal de ha kommet langt i prosessen mot en anerkjennelse av Israel. I artikkelen, som refererer til forskning av Bruno Guigues og Khaled Hroub, kommer det frem at Hamas' valgprogram i stadig mindre grad legger vekt på islam, og at Hamas er kommet frem til en «uformell aksept av en deling av det historiske Palestina etter grensene før krigen i 1967». Dette bekrefter Henriksen Waage overfor Klassekampen.

Statskupp?

Delmotte problematiserer imidlertid at denne forskningen er så lite kjent for den vestlige offentligheten, og Henriksen Waage har ingen tro på at Midtøsten-konferansen i Madrid, som avholdes denne uken, kommer til å føre med seg noe nytt.

– Den kommer til å bestå av det vanlige tåkepratet, og vil føye seg inn i rekken av konferanser det aldri kommer noe ut av, uttaler hun.

– Det blir heller ingen fred av at Norge sier at de ensidig støtter president Abbas, overfører penger direkte til presidentens kontor, for å omgå den lovlig valgte regjeringen, og støtter hans forslag om nyvalg. Faktum er at Abbas ikke har noen konstitusjonell rett til å skrive ut et slikt nyvalg, og i en hvilken som helst slags annen sammenheng ville man kalt dette å nærmest bidra til statskupp. Uansett bidrar Norge med dette til å øke konfliktnivået internt i det palestinske samfunnet hvor det allerede er borgerkrigslignende tilstander. Men her bruker den norske regjeringen alle slags finurlige påfunn for å omgå det reelle spørsmålet.

Klassekampen har henvendt seg til UD for en kommentar fra den politiske ledelsen, men de ønsker ikke å uttale seg ut over det som kom frem i lørdagens intervju med Jonas Gahr Støre.