Det palestinske fotball-laget, Palestine Peace Hope har ankommet norsk jord, og er nå i full gang med å trene til Norway Cup, som åpner i morgen.

I flere år har laget deltatt på den årlige, internasjonale begivenheten, som samler fotballspillere fra hele verden på et og samme område. Men i år er situasjonen litt anderledes.

- Våre lagkamerater, som bor i Sør-Libanon, er ikke med oss, slik de skulle ha vært. Vi vet ikke om de fremdeles er i live. Vi har forsøkt å ringe dem flere ganger, men det er som de har sunket i jorden, sier 14 år gamle Anas Al-Walaji til VG Nett.

- Dette er kjempetrist. Vi hadde gledet oss masse til å endelig få møte dem, men slik ble det ikke, legger han til og ser ned i fortvilelse.

Det er krigen i Libanon som er årsaken til at hele laget ikke er samlet i år.

Mangler halve laget

Palestine Peace Hope består av spillere fra både Gaza, Vestbredden, Jerusalem og palestinske flyktninger fra Sør-Libanon. Men grunnet krigen i Libanon, og kampene på Gazastripen, har spillerne fra begge områdene ikke lyktes i å komme seg til Norge i år.

Dermed stiller laget med kun 10 spillere på Ekeberg-sletta når det skal spilles kamper hele neste uke.

Samles i Norge

Bevegelsesfriheten for innbyggerne i de palestinske områdene er svært vanskelig. I tillegg til at den israelske muren skiller landsbyer fra hverandre, er det også umulig for mange å komme seg igjennom de israelske sikkerhetskontrollene fra Gaza til Vestbredden.

- I Palestina kan vi ikke samles på et og samme sted på grunn av den politiske situasjonen. Derfor har Norge alltid vært et samlingssted for oss. Vi kunne ikke samles på vår egen jord, men her, i et fremmed land, var dette mulig. Men slik ble det dessverre ikke i år, forteller generalsekretæren for det palestinske fotballforbundet, Badr Mekki, til VG Nett.

- En av guttene skulle endelig få se slektningene sine fra Gaza, som han ikke hadde sett på fem år, i Norge, men dessverre gikk ikke det fordi de ikke kom seg ut av Gaza, legger han til.

Føler seg trygge for første gang

 

I deres hjemland, er hverdagen til de palestinske spillerne preget av krigens handlinger.

- Hver dag ser vi drap, bomber, stridsvogner, soldater. Du kan ikke gå på gaten uten å være redd for at en bombe skal treffe deg. Der lever vi i konstant frykt, sier Anas.

- I Norge er det så annerledes. Det er rart å sove om nettene uten å være redd for at huset vårt skal bombes. Her kan vi vandre fritt omkring uten å bli spurt om å vise identitetskort hvor enn vi går, slik vi opplever i vårt eget hjemland. Det er første gang i mitt liv at jeg føler meg trygg, legger han til.

- Hamas er ikke terrorister

Zayed Ibrahim Shalash (14) var bare tre år da hans far ble dømt til to livstidsdommer for drapet på to israelske soldater. Nå sitter han innesperret i et israelsk fengsel.

- Han var medlem av Hamas og hadde drept to soldater i motstandskampen, forteller Shalash.

- Dette var ikke terrorisme, men en kamp for selvstendigheten mot okkupasjonsmakten. Han drepte to soldater, og ikke sivile mennesker. Hadde det ikke vært for okkupasjonen, ville faren min ikke ha gjort dette, legger han til.

I dag får Zeyed og søskene hans besøke faren kun en gang i måneden, og må reise i timesvis for å få tre kvarter med sin far. Moren og andre familimedlemmer får ikke se faren.

Men finnes det ingen andre alternativer for å bekjempe okkupasjonen?

- Nei, de vil ikke ha fred med oss. Vi har prøvd å inngå fred med Israel, men de vil ikke, sier han oppgitt.

- Verden er så urettferdig. Hvorfor er det slik at vi blir kalt terrorister når en israelsk soldat blir drept, men når de dreper et titalls sivile på en gang, så er det ingen som reagerer, spør han retorisk.

Vil leve i fred

På spørsmål om hvilke fremtidsutsikter guttene har, er svaret fred.

- Alt vi ønsker er å leve i fred. Vi ønsker en selvstendig stat, hvor vi kan være i fred, sier Anas.

Hva ønsker dere å oppnå her under Norway Cup?

- Bortsett fra å vinne hele cupen selvfølgelig, så gleder vi oss til å bli kjent med folk fra andre verdensdeler og lære om deres land og kultur, og fortelle om vår situasjon, sier Zeyed.

- ...ja, også ser vi frem til å holde opp det palestinske flagget, sier Anas.

Hvorfor er det så spesielt?

- Fordi her i Norge, i motsetning til i Palestina, så eksisterer vi. Det finnes et land som heter Palestina, og et bevis på dette er at vi spiller her som representanter for Palestina, avslutter Anas med store øyne.