Alle svarte ungdommer har opplevd rasisme
Alle svarte ungdommer har opplevd å bli trakassert i Norge. Det viser
rapporten «Ung, svart og norsk».
Organisasjonen bak rapporten har bevisst valgt å bruke
betegnelsen «svart» i stedet for begreper som «minoritet» og «flerkulturell».
«Svart» og «hvit» er brukt som politiske begreper, ikke som en konkret
beskrivelse av en hudfarge.
Det er Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) som ønsket å samle inn
kunnskap om dette temaet, og som i et år har gjennomført dybdeintervjuer og
filming av svart ungdom i et hvitt samfunn.
Alle som er intervjuet sier de har opplevd rasisme, for eksempel på skolen eller
i møte med politiet
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=128400
*
Verdenssamfunnet må bidra til at regjeringen i Libanon styrkes, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre. I går rullet kronene inn for Libanons gjenoppbygging
Libanons regjering må ha hjelp til å vise befolkningen hvem som styrer i landet – det var et av budskapene fra statsminister Fouad Siniora under giverlandskonferansen for Libanon i Stockholm i går. Hizbollah har allerede stått for mye av gjenoppbyggingsarbeidet, nå vil regjeringen ta kontrollen.
60 land og organisasjoner var samlet i Stockholm for å skaffe til veie mest mulig av de tre milliarder kronene Libanon trenger for å komme ordentlig i gang med gjenoppbyggingsarbeidet.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte Siniora under konferansen.
– Siniora var opptatt av at oppbyggingsarbeidet må komme fort i gang, så folk ser at det er en regjeringsmyndighet som tar tak i problemene, sier Støre til Dagsavisen.
Mens libanesiske myndigheter av mange libanesere blir oppfattet som svak og lite handlekraftig, har geriljaen Hizbollah skaffet seg bred støtte i befolkningen nettopp fordi den har stått for mye av det humanitære arbeidet. Geriljaen var blant annet raskt ute med å love penger til libanesere som var rammet av krigshandlingene.
Norge har allerede bidratt med 170 millioner kroner i støtte til Libanon, men vurderer også å gi mer langsiktig bistand til libanesiske myndigheter. Støre ser det som viktig å bidra til at den libanesiske regjeringen får større autoritet.
– Vi ønsker å gi en type støtte som styrker den demokratiske regjeringen i landet, sier Støre.
Det er enorme summer som skal forvaltes i gjenoppbyggingsarbeidet, og konferansen i Stockholm diskuterte blant annet hvordan man kan sikre at pengene fra det internasjonale samfunnet blir brukt på riktig måte.
– Siniora var opptatt av at pengene skal gå gjennom tydelige kanaler, og at giverlandene kan satse innenfor de områder de har erfaring, samtidig som det skal samsvare med mottakerens behov, sier Støre.
EU-kommisjonen lovet denne uka et første bidrag på 42 millioner euro, eller 336 millioner kroner, til gjenoppbyggingen. Udetonerte klasebomber ligger strødd på bakken. Boliger, veier, bruer ligger i ruiner, og også jordbruket ligger nede. Minst 170.000 bønder måtte flykte fra innhøstingen, og tilbake ligger råtne jorder, melder hjelpeorganisasjonen Oxfam til BBC.
Før krigen i sommer var den libanesiske økonomien en av de mest lovende i Midtøsten, og regjeringen ventet en vekst på seks prosent. Nå har arbeidsledigheten gått kraftig opp, og viktige industrier er hardt rammet av det som har skjedd.
– Dagen før krigen var det bred optimisme og tro på framtiden, selv om det var et langt stykke fram. Mange ønsket å starte opp igjen forretningsvirksomhet i landet, men måtte flykte. Nå er det opp til verdenssamfunnet å bidra til at optimismen kommer igjen. Libanon har hatt åtte invasjoner og kommet seg. Landet kan komme tilbake denne gangen også, sier Jonas Gahr Støre
*