Den ukjente megler

Intense vannkonflikter i Midtøsten, inngående kjennskap til det tidligere irakiske lederskapet. Norske Jon Martin Trondalen er megleren de færreste har hørt om.

 
UKJENT HELT: Jon Martin Trondalen er som megler ukjent i Norge, men høyt respektert i Midtøsten. Foto: PER THRANA.


Langt unna medias søkelys har Jon Martin Trondalen
siden starten på 90-tallet drevet diplomati i Midtøsten.
Han har på oppdrag fra blant annet FN jobbet med alt fra
Israel-Palestina-konflikten til vannkonflikter mellom Tyrkia,
Syria og Irak. Han var i tillegg en av de siste fra vestlige
nasjoner som snakket med sentrale personer i Saddam-
regimet før det smalt i 2003.
Professor Jon Martin Trondalen er noe så uvanlig som
en norsk megler som ikke løper ned media for å fortelle om
sin egen betydning. F vet at han har ledet en rekke
forhandlinger og gjennomførte oppsiktsvekkende
møter, ukjente for omverdenen. Han sier selv at en
nødvendig del av «å olje et knirkende maskineri» er at
ikke alt offentliggjøres: De beste forhandlingsresultater
oppnås ofte i uformelle fora.

Bokaktuell. I Midtøsten er vann viktigere enn mat.
Ja, vann er for folk der mer verdifullt enn olje og
annen energi er for oss. En avtale som sikret alle land i
Midtøsten trygg tilgang til vann, vil kunne være både
fredsopprettende og fredsbevarende. Slik de europeiske
land har bygget fred og samarbeid gjennom å skape
gjensidig økonomisk avhengighet av hverandre –
gjennom samarbeidet i Den europeiske union – håper
mange at vann kan ha tilsvarende funksjon i Midtøsten.
Men fraværet av fred skaper spenning – også om
vanntilførselen. Det er dette Trondalen i det stille har
arbeidet med gjennom mange år. I sommer utgir han
en bok med forslag til en løsning, som kan tilfredsstille
alle parter. Boken utkommer på engelsk, arabisk og
hebraisk – og ikke på norsk…

Stor innsikt. Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister
og nå fredssenterleder, er en av dem som har vært i
berøring med Trondalens arbeid. Til F sier han:
– Trondalen har stor innsikt i vannspørsmål, og har forstått
betydningen av dette i internasjonal politikk. Med dette
utgangspunktet har han knyttet kontakter og formidlet
synspunkter mellom viktige aktører, blant annet i
Midtøsten.
– Jobbet du selv sammen med ham?
– Jeg hadde som stortingsrepresentant en del
kontakt med Trondalen ut fra felles interesser i
disse spørsmål, sier Bondevik.
Både i Syria og Israel har F vært i kontakt med
folk som har jobbet med Trondalen og hans
prosjekt. I alle leirer berømmes han for sin
innsats, og han sees på som en aktør alle
kan forholde seg til. Det sier ikke lite i dette området.

Åpne linjer. De mest dramatiske øyeblikkene i Trondalens
meglerkarriere kom da han i hemmelighet holdt linjene
åpne mellom de mest kompromissvillige lederne i Irak og
vestlige ledere like før USA invaderte landet. Forsøk på å
få ham til å fortelle om dette, har ikke ført frem. Trondalen
er taus.
F vet at Trondalen var en av meget få utlendinger
fra Vesten som hadde inngående kjennskap til det
tidligere irakiske lederskapet, deriblant utenriksminister
Naji Sabri og visestatsminister Tareq Aziz. Trondalen
kjente godt den tidligere vannministeren som senere
ble innenriksminister og sjef for landets interne
sikkerhet inntil invasjonen i 2003.

Elver av ild. Trondalens engasjement i Irak startet
med utviklingen av felles vanninformasjon i Tyrkia,
Syria og Irak. Siden 1997 reiste han flere ganger i
året landeveien gjennom ørkenen til Bagdad fra
enten Amman eller Damaskus – på en tid da Irak
var isolert gjennom FNs sanksjoner.
Han er kjent for å snakke med stort engasjement
om samarbeidet med de tre landene. Og spesielt
samarbeidet med Irak under dette landets spesielle
situasjon gjennom tolv år med sanksjoner. Han
fikk anledning til å møte mange fra det irakiske
lederskapet da vannspørsmål – ved siden av det
militære – ble ansett å være selve grunnlaget for
staten.
Derfor bidro han i de mest kritiske fasene til å
holde kanaler åpne nesten helt frem til invasjonen
i 2003. Professor Trondalen vil ikke la seg
intervjue om disse spørsmålene. På generelt
grunnlag sier han:
– Jeg er bekymret for at Eufrat og Tigris skal bli
«elver av ild». I tillegg til krigen i Irak, har en
rekke politiske forhold gjort at Tyrkia, Syria og Irak
ikke har kommet til enighet om hvordan elvene
skal utnyttes: De er som tikkende bomber der f
orurensingen øker og fremtidsrettet samarbeid
mangler, sier han.

Vitenskapsmann. Den norske CESAR-stiftelsen
(Centre for Environmental Studies and Resource
Management), som Trondalen ledet, valgte selv å
finansiere en målestasjon for vannkvalitet i Eufratelven.
På grunn av sanksjonene måtte denne stasjonen
godkjennes i FNs sikkerhetsråd. Målestasjonen ble
ikke ødelagt under invasjonen i 2003, fordi landsbyen
beskyttet den. De anså vann som et grunnlag for
overlevelse.
Som leder for CESAR uttalte Trondalen til
tidsskriftet Uniforum i 1997 at når det er knapphet
på vann, ressurser krysser grenser og den politiske
situasjonen er spent, blir fordeling og bruk av
vannressurser meget kontroversielt.
– Situasjonen kan sammenlignes med et barneselskap
der alle drikker brus med sugerør. Men i Midtøsten
har ikke partene hver sin flaske, alle suger fra den
samme flaska, og den er farget så det er umulig å
se hvor mye som er igjen, beskrev han.
Trondalen er professor ved geografisk institutt på
Universitetet i Oslo.
– Vitenskapsfolk framstår med en egen uavhengighet
som gjør at vi kan angripe konflikter på en annen
måte enn vanlig diplomati gjør, uttalte han til tidsskriftet.

Aktiv og engasjert. Tidligere forsvarssjef, general
Vigleik Eide var ambassadør i Syria på 90-tallet.
Han beskriver Trondalen som en meget aktiv og
engasjert mann.
– Han var involvert i en rekke prosjekter og programmer
som først og fremst gikk på vannsikring og vannforsyning.
Mange nasjoner hadde kontakt med hverandre
gjennom Trondalens prosjekter, deriblant Libanon,
Jordan, Syria og Tyrkia, forklarer Eide.
Han påpeker at han hadde kontakt med Trondalen
som norsk ambassadør. Derfor deltok han i flere av
de samme møtene.
– De fleste ble holdt på forskjellige departementskontor
rundt omkring i Damaskus. Trondalen ledet møtene
eller spilte en sentral rolle.
– Hvordan vurderer du rollen til Jon Martin Trondalen?
– I disse områdene betyr vann utrolig mye. I Norge
skjønner vi ikke hvor fantastisk viktig det er. Trondalen
hadde en viktig oppgave som han løste på en positiv måte.
– Hans innsats er lite kjent?
– De som har vært involvert i prosessen vet godt hvem
Trondalen er og betydningen av hans innsats. Men det
er nok slik at prosjektene er bedre kjent enn personen.

Vann er politikk. – Vann skaper fort konflikt, sier general
Arne Solli. Den tidligere forsvarssjefen har engasjert seg
i spørsmålene knyttet til mangel på rent vann. Han mener
dette er en av de største utfordringene i vår tid.  Solli sitter
i styret for stiftelsen International Water Academy, og
kjenner derfor godt til det arbeidet professor Trondalen har
utrettet. Trondalen er en av grunnleggerne av International
Water Academy, der også biskop Gunnar Stålsett er styremedlem.
Solli understreker at mekling knyttet til vannkonflikter er
vanskelig, særlig i Midtøsten der mange parter er involvert.
– Spørsmål om vann blir politikk, og da får du fort
motstandere. Det har også hederskaren Trondalen
fått merke, sier Solli, og understreker:
– Trondalen har opparbeidet seg et internasjonalt
navn på grunn av arbeidet for å bedre vannsituasjonen.

Israel-Palestina. Historien om professoren som
ble megler startet i 1992. Han fikk først forespørsel
fra FN om han kunne lære palestinerne forhandlingsteknikk
i forbindelse med konflikter og i særdeleshet vannkonflikter.
På det tidspunktet var PLO verken anerkjent av Israel
eller det internasjonale samfunnet, og stort sett all
vanninformasjon hemmeligstemplet. Dette gjorde arbeidet
vanskelig. Som nå var den gang målet å utvikle uavhengig
vanninformasjon som alle parter kunne bruke i forhandlingene.
Etter «Oslo-avtalen» ble Trondalen trukket inn i en
nøkkelrolle i vanngruppen i den multilaterale fredsprosessen
i Midtøsten, ledet av USA. Trondalen ledet i en årrekke
forhandlinger mellom palestinske selvstyremyndigheter,
Israel og Jordan, noe som resulterte i den såkalte «Vann-
deklarasjonen fra 19962. Utvikling av vannlovgivningen
har vist seg å være viktig da vannet på Vestbredden og i
Gaza må samordnes internt hos palestinere. Dette er
avgjørende i samarbeidet med Israel om de delte
vannressursene.

Norge mistet rolle. I løpet av disse årene har Trondalen
flere ganger vært utsending for FNs ledelse, og fått økonomisk
støtte fra Norge og Sveits. Han fremhever at Norge satte de
regionale spørsmålene på dagsorden i mange år og spilte en
viktig rolle - der samtlige land var meget fornøyd med landets
innsats. I dag erkjenner han at vi har mistet denne unike
rollen de siste fem-seks årene. Dette har blant annet medført
at flere av initiativ er blitt avsluttet halvveis, i et par tilfeller
med lite tilfredsstillende resultater. Et eksempel er vannover-
våkingssystemet i Jordan. Samtidig har andre prosjekter,
som vannovervåkingssystemet for Eufrat-elven i Syria
fungert i mange år, på tross av at Norge stanset
finansieringen før det ble fullført.

Vil bidra. Da Trondalen i 2000 fikk signaler fra
norske myndigheter om at de ville konsentrere
sin innsats om israelske-palestinske spørsmål på
bekostning av regionale spørsmål, valgte han også
å etablere seg i Genève. For som han selv sier: «Å
få flere bein å stå på, for vanninitiativ i Midtøsten
er ikke et kortvarig vaksinasjonsprogram der man
går raskt inn og ut».
Trondalens bok «Water and Peace for the People»
er en fortsettelse av innsatsen for å bidra til at
vannkonfliktene i Midtøsten løses med fredelige midler
og forvaltes med sikte på å unngå krig. Minst like
viktig er det at vanlige, og da spesielt fattige mennesker,
får nok og rent vann.

I OSLO/DAMASKUS/TIBERIAS:
ERLING EIKLI  ee@fofo.no
TOR EIGIL STORDAHL  tes@fofo.no
ERLING BØ  erbo@mil.no



Hvorfor vannkonflikter?
 


Irak, Syria og Tyrkia

 

http://www.fofo.no/Den+ukjente+megler.-mwRHKZ8.ips

 

www.safsaf.org