Palestinernes president Mahmoud Abbas (Fatah) og statsminister
Ismail Haniyeh (Hamas) meldte mandag at de er blitt enige om å
danne en samlingsregjering.
En israelsk talsmann sa i går at Israel ikke vil ha kontakt
med den nye regjeringen før den uttrykkelig godtar Israels
rett til å eksistere. Han gjentok også de andre kravene som
har vært stilt til Hamas-regjeringen siden de overtok i
februar, nemlig å ta avstand fra voldsbruk og anerkjenne
inngåtte avtaler. Kravet om utlevering av den tilfangetatte
israelske soldaten Gilad Shalit ble også gjentatt.
– Hamas vil fortsette å ha sin politiske agenda. Vi kommer
aldri til å anerkjenne okkupasjonen som legitim, sa Hamas'
talsmann Sami Abu Zuhri mandag, ifølge NTB.
Ismail Haniyeh understreket i går at fredsforhandlinger
ville måtte være med PLO, og ikke med den nye regjeringen.
Hamas meldte også at de ikke har problemer med å forhandle om
en palestinsk stat innenfor grensene fra 1967.
Mer moderate
– At Hamas går inn på samlingsregjering er nok et eksempel
på at de beveger seg i moderat retning, sier Midtøsten-kjenner
Hilde Henriksen Waage. Hun understreker at hovedgrunnen til at
de to viktigste palestinske partiene har klart å bli enige er
håpet om å få lettet sanksjonene som har brakt befolkningen i
Gaza til randen av stupet.
– Hamas har i flere år gradvis beveget seg i mer og mer
moderat retning, og blitt helt systematisk slått hånda av av
israelerne. Israel ønsker en ytterliggående fiende som de kan
slåss mot. Et moderat Hamas og et moderat lederskap er ikke i
Israels interesse, sier Henriksen Waage, og minner om at Hamas
og Fatah faktisk var blitt enige om en samarbeidsavtale i
juni.
– Israels svar var da et storstilt militært angrep på Gaza,
bare dager etter avtalen.
«Godt nok»?
Henriksen Waage sier at hvis den nye regjeringen skal ha en
sjanse hos eget folk må den ha resultater å vise til. Dersom
regjeringen blir godtatt av det internasjonale samfunnet slik
at bistanden kommer i gang igjen, kan dette bidra til å roe
ned den svært spente situasjonen i de palestinske områdene.
– Da kan man tenke seg forhandlinger på basis av den
arabiske fredsplanen fra 2002. Men da må man snakke om
grensene fra 1967, Jerusalem, flyktningenes rett til å vende
tilbake: Alle de vanskelige spørsmålene, som Israel ikke
ønsker å diskutere.
– Kan man tenke seg en situasjon der en samlingsregjering
sier at de anerkjenner Israel, mens Hamas som parti fortsatt
ikke gjør det?
– Får man bistanden i gang og samfunnet på beina igjen kan
en tenke seg en samlingsregjering som indirekte anerkjenner
Israel og går inn for forhandlinger. Problemet er at Israel
ikke vil det. Israel er i full gang med å overbevise USA om at
dette ikke er godt nok til å heve boikotten. Så blir
spørsmålet om USA har et så fast grep på andre giverland at
heller ikke de tør å endre politikk.
Henriksen-Waage mener at landene i Europa fører en
vinglepolitikk. De foreslår fra tid til annen å gjenoppta
støtten til De palestinske selvstyremyndighetene. Hver gang de
ymter om dette, kommer det sterke reaksjoner fra USA og
Israel, og de bakker ut igjen.
Hun tror likevel det beste en kan håpe på nå er at de
europeiske landene anerkjenner palestinernes nye regjering og
opphever boikotten, slik at de får samfunnet på fote igjen.
– Får de ikke det til, er vi tilbake i den samme elendige
hengemyra. Jeg tror dessverre det er der vi vil havne ganske
fort. Og som en umiddelbar konsekvens vil interne konflikter
blusse opp. Nå ligger selvstyret nede for telling. Gaza ligger
i ruiner. Det har aldri vært en så alvorlig situasjon i de
palestinske områdene før, sier Henriksen Waage.