Framstillingen av Hamas i vestlige medier er
altfor unyansert, mener Peder Martin Lysestøl. Det er ikke
snakk om en islamistisk organisasjon, men en bred
frigjøringsbevegelse som favner bredt blant palestinerne.
Påstanden om at de vil innføre sharialovgivning er bare
propaganda, mener han.
Peder Martin Lysestøl er en veteran i norsk
palestinadebatt. Han jobbet på kibbutz i Israel i 1964, og tok
initiativ til å stifte Palestinakomiteen i 1969/70. I 1973 ga
han ut boka «Palestinerne – historie og frigjøringskamp», ei
faktabok som ble lest i filler av norske palestinaaktivister.
Lysestøl har akkurat kommet tilbake fra en
tre ukers rundreise i Midtøsten sammen med datteren Tale Næss.
De besøkte Beirut, Damaskus, Amman, Jerusalem, Vestbredden og
Israel.
– Vi har gått opp sporene etter mitt første
møte med Midtøsten i1964. Datteren min skal skrive bok, og har
intervjuet drøyt 50 mennesker på turen, forteller han.
Nyanserer
På reisen har Lysestøl møtt mange folk som er sentrale i
Hamas, blant annet møtte han arbeidsministeren, Mohammed
Barghouti dagen før han ble arrestert. Lysestøl er særlig
opptatt av å nyansere bildet av Hamas som beinharde
islamistiske fundamentalister.
– Vi møtte Mahmoud al-Ramadi, som er rådgiver for Hamas'
leder i den lovgivende forsamlingen. Han er lege, meget klar
og skarp i sine analyser. Mannen var jo sosialist, ikke
islamist! Mange av toppfolkene i Hamas er ikke-religiøse folk
og liberale islamister, og slike folk har bidratt sterkt til å
utvikle Hamas' politiske linje.
Lysestøl mener bildet noen tegner av Hamas som tett på al
Qa'ida og Taliban har lite med virkeligheten å gjøre.
– Hamas har røtter i Det muslimske brorskapet, men har
utviklet seg til en nasjonal frigjøringsbevegelse der mange
har religiøs bakgrunn. De har som sitt viktigste mål å kjempe
mot okkupasjonen, og det er viktigere for dem å bygge mest
mulig enhet for frigjøring av Palestina enn å trumfe gjennom
en politisk linje. De har en islamsk grunnholdning, men ingen
dogmatisk islamsk plattform. Høyt oppe i organisasjonen bruker
de dyktige intellektuelle som ikke er spesielt religiøse. Alt
snakk om at de vil innføre sharialovgivning er propaganda fra
USA og Israel, sier Lysestøl.
– Hva med Hamas' omstridte charter?
– Jeg diskuterte ikke dette med dem, men det er jo et
gammelt dokument, og jeg har inntrykk av at det er lite
aktuelt nå.
Blendet?
– Så kan man jo spørre om jeg har latt meg blende av
propaganda fra Hamas. Jeg mener at jeg har ikke det, og for
meg er det sterkeste argumentet at jeg ser at ikke-religiøse
folk jobber sammen med Hamas på høyt plan, sier Lysestøl, og
viser til for eksempel Monir Shafiq, som var den ledende
marxisten i hele Midtøsten på 1970-tallet, var sentral i
oppbyggingen av Hamas.
– Han er vel nå mer en liberal islamist, som mange av de
folka har blitt, men har fortsatt marxismen som en av sine
pillarer.
– Hamas går ikke inn for sharialovgivning eller lover som
forbyr folk å drikke eller kvinner å gå lettkledt. De satser
heller på å motivere folk politisk, og vil ha lovendringer
først når Palestina er fritt, og da først etter
folkeavstemninger.
– På kontorene til sentrale Hamas-folk vrimlet det av
kvinner i vanlige klær, uten skaut eller annen tildekking.
Mange var kanskje ansatte de hadde 'arvet' etter Fatah, men
hvis de var dogmatiske islamister, ville de vel beordret annet
antrekk eller skiftet dem ut? Jeg så flere kvinner med skaut
på kontoret til ordføreren i Jeriko, som er Fatah-medlem.
– Det er godt mulig at det er situasjonen som har tvunget
fram erkjennelsen hos Hamas om nødvendigheten av breie
allianser mot okkupantmakta, men det er i alle fall det de
står for, sier han
PLO
Lysestøl viser til at Hamas nå også har vedtatt å bli med i
PLO.
– Vel nok sier de bare at det er et strategisk mål, og at
PLO må reformeres først, men det er likevel et viktig veivalg.
PLO består i dag av de opprinnelige elleve partiene, og siden
mange av disse er små eller borte har Fatah all makt.
– Den palestinske lovgivende forsamlingen (PNC) er øverste
organ for områdene inne i Palestina, og velges av palestinerne
som bor der. Men 70 prosent av palestinerne lever utenfor de
palestinske sjølstyreområdene, og har ikke stemmerett i valget
til PNC. PLO skal representere alle palestinere. Men PLO har
mistet mye moralsk autoritet. Arafat styrte PLO som sin egen
butikk, og det ble akseptert, men Abbas har ikke samme
autoritet. I dag styrer Fatah PLO, og siden de er så
korrumpert, går det ut over PLOs autoritet. Derfor må det
bygges et nytt PLO, helst gjennom valgte representanter, der
folkene i leirene får stemme.
– I det hele tatt er Hamas svært interessert i å avgjøre
ting gjennom folkeavstemninger, mens Fatah er mer skeptisk til
den metoden, fordi de mener det er umulig å gjennomføre
forsvarlige folkeavstemninger blant alle palestinere, også
flyktningene, slik forholdene er. Det kan vel også være noe i.
Flyktningespørsmålet
Lysestøl sier at oppslutningen om Hamas er stor, og at
dette har mange årsaker.
– Støtten til Hamas handler ikke bare om at de jobber godt
med sosiale spørsmål og er mot korrupsjon, men også om
standpunktet deres til flyktningespørsmålet. Leirbefolkningen
i Libanon føler seg sviktet av PLO, og mener Fatah bare er
opptatt av taburetter i Palestina, mens Hamas har blikk for
alle palestinere, og får uttelling på det.
Likevel understreker han at Yassir Arafat fortsatt er
veldig populær. Det henger bilder av ham overalt, også på
Fatah-kontorer. Og han tror mange av dem som stemmer på Hamas
vil kunne gå tilbake til Fatah hvis Fatah greier å gjennomføre
ei skikkelig opprydning.
– Hva er så Hamas' politiske linje?
– Deres endelige mål er en demokratisk stat i hele
Palestina, der alle religiøse grupper har like retter. Fatah
sier ikke lenger at det er målet. Og Hamas står fullt ut på at
FN-resolusjon 194 fra 1948, som ble vedtatt enstemmig i FN, og
som sikrer flyktningenes rett til tilbakevending, skal være en
del av betingelsene i en fredsløsning.
– Spørsmålet om hvilken grense man skal gå for, er også
sentralt. Faktum er at Israel vil jo ikke akseptere grensen av
1967. Jeg tror det skal et voldsomt internasjonalt press til
for å få israel til å rykke tilbake til grensen fra 1967. Jeg
tipper Israel er livredd for at palestinerne skal samles om å
kreve en tostatsløsning med grensene fra 1967 og rett til
tilbakevending for flyktningene. Menge mener at grunnen til at
Israel aksjonerer nå er at palestinerne omsider var blitt
enige om en felles avtale, som de ikke engang rakk å
underskrive får angrepet på Gaza kom.
Lysestøl mener enheten blant palestinerne er større enn på
lenge, og ser det som lovende toner.
– Du finner noen, først og fremst fra Fatah-siden, som er
skeptiske. Og det er klart at Fatah har skaffet seg betydelige
privilegier, og gått langt over streken i å skaffe makt og
posisjoner til seg og sine. Det går også rykter om at ledende
Fatah-folk som eier bedrifter har samarbeid med Israel og
bidratt til oppbygging av deres økonomi. Det er jo alvorlige
anklager; å samarbeide med fienden. Det er sånne ting Hamas
sier må ryddes opp i før de går inn i PLO. Spørsmålet er jo om
de får gjort noe slik situasjonen er nå.
http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/utenriks/2006/july/vil_gi_nytt_bilde_av_hamas