–
Sekstenåringen Chedi Mansour var døv. Det kostet ham livet.
Han lekte i gata, og hørte ikke at de israelske soldatene kom.
Han ble skutt i hodet, og døde etter tre måneder på sykehus,
forteller Allam Jarrar.
Den palestinske legen har siden 1992 ledet et
rehabiliteringsprogram i Palestina som får støtte fra Norad,
Norges Handikapforbund/Atlasalliansen og den svenske statens
bistandsorgan Sida – og i disse dager besøker han sine
samarbeidspartnere i Norge og Sverige.
Jarrar hutrer i en grå Oslo-vinter, mens tankene er hjemme
i Palestina. For to timer siden snakket han med sine i Nablus,
og fikk høre at den israelske hæren nok en gang hadde raidet
hjembyen. Ifølge det palestinske pressebyrået Wafa gikk Israel
tungt inn i flere byer på Vestbredden i morgentimene i går,
raserte hus og arresterte en rekke mennesker. I Tulkarm på
Vestbredden kastet israelske soldater stein på en gruppe
demonstranter. Den åtte år gamle jenta Nadeen Raddah ble
truffet i hodet av en stein, og måtte fraktes på sykehus.
10.000
Chedi og Nadeen er bare to av utallige palestinske barn som
har fått føle okkupasjonens brutalitet på kroppen.
– Siden den andre intifadaen startet i 2000 er 5000
palestinere drept og 50.000 såret. Av de som er såret har
minst 10 prosent, 5000, fått varige skader. I den første
intifadaen, som varte fra 1987 til 1993, ble minst 3000 varig
funksjonshemmet. Vi anslår derfor at bortimot 10.000
palestinere er blitt funksjonshemmet som direkte følge av vold
fra Israel i denne perioden, sier Allam Jarrar.
Det er snakk om alvorlige tilstander som ryggmargskader med
påfølgende lammelser, amputasjoner, hodeskader som kan medføre
mentale skader, hørselskader og invalidiserende hodepine. Og
det er snakk om alvorlige mentale skader som følge av de
ekstreme livsvilkårene.
Jarrar rister trist på hodet ved tanken på barna i Gaza,
som utgjør halvparten av innbyggerne der.
– Volden de opplever gir søvnproblemer, destruktiv
psykologisk utvikling, utagerende oppførsel og resignasjon,
noe som igjen fører til at de dropper ut fra skolen.
Det store antallet funksjonshemmede palestinere er en stor
utfordring for et utarmet samfunn, der økonomien er i fritt
fall, helsevesenet på sparebluss og all ferdsel under streng
kontroll av okkupasjonsmakten.
Vanskelig
Arbeidet for de funksjonshemmedes rettigheter deler Jarrar
i tre. Først å jobbe for at lokalsamfunnene skal ta ansvar for
å inkludere funksjonshemmede på alle nivåer. For det andre å
styrke funksjonshemmedes egenorganisering og kamp for egne
rettigheter. For det tredje å jobbe for å bedre tilgangen til
helsetjenester og andre nødvendige servicetilbud. En rød tråd
er arbeidet for å bevisstgjøre både politikere,
lokalbefolkning og funksjonshemmede selv om viktigheten og
nødvendigheten av integrering.
– Med det regimet vi lever under, med veisperringer,
avstenginger og vilkårlige arrestasjoner, blir det ekstremt
vanskelig å skaffe både funksjonshemmede og andre palestinere
tilgang til nødvendige tjenester. Kvinner føder ved
veisperringer fordi ambulansen ikke slipper gjennom,
rullestolbrukere har ikke sjanse til å passere veisperringer –
man må gå langt til fots for å komme rundt, forteller Jarrar.
En økonomi i fritt fall på grunn av Vestens boikott skaper
en situasjon der funksjonshemmede og deres familier heller
ikke har råd til nødvendig helsehjelp.
– Verden må slutte å straffe sivile palestinere. Vi trenger
at verden rekker ut en hånd til oss, i stedet for å dytte oss
lenger ned i hengemyra, sier Jarrar.
Sivilsamfunn
Den erfarne hjelpearbeideren har mange år bak seg i
tjeneste for FN's hjelpeorganisasjon for palestinerne, UNRWA.
Han har jobbet med å organisere lokalt basert rehabilitering
og primærhelsetjeneste i Palestina, Jordan, Marokko, De
forente arabiske emirater, Afghanistan, Libanon, Irak og
Bahrain. Han var valgkampleder for det palestinske
parlamentsmedlemmet dr. Mustafa Barghouti ved valget i januar
i fjor, og sto selv på samme valgliste. I dag sitter han i
ledelsen for Nettverket for palestinske ikke-statlige
organisasjoner (PNGO).
– Å ha en så bred koalisjon av frivillige organisasjoner er
enormt viktig for å bygge et sterkt sivilsamfunn, noe som
igjen er viktig for demokratiutviklingen i Palestina,
understreker Jarrar.