Den palestinske legen har siden 1992 ledet et rehabiliteringsprogram i Palestina som får støtte fra Norad, Norges Handikapforbund/Atlasalliansen og den svenske statens bistandsorgan Sida – og i disse dager besøker han sine samarbeidspartnere i Norge og Sverige.

Jarrar hutrer i en grå Oslo-vinter, mens tankene er hjemme i Palestina. For to timer siden snakket han med sine i Nablus, og fikk høre at den israelske hæren nok en gang hadde raidet hjembyen. Ifølge det palestinske pressebyrået Wafa gikk Israel tungt inn i flere byer på Vestbredden i morgentimene i går, raserte hus og arresterte en rekke mennesker. I Tulkarm på Vestbredden kastet israelske soldater stein på en gruppe demonstranter. Den åtte år gamle jenta Nadeen Raddah ble truffet i hodet av en stein, og måtte fraktes på sykehus.

10.000

Chedi og Nadeen er bare to av utallige palestinske barn som har fått føle okkupasjonens brutalitet på kroppen.

– Siden den andre intifadaen startet i 2000 er 5000 palestinere drept og 50.000 såret. Av de som er såret har minst 10 prosent, 5000, fått varige skader. I den første intifadaen, som varte fra 1987 til 1993, ble minst 3000 varig funksjonshemmet. Vi anslår derfor at bortimot 10.000 palestinere er blitt funksjonshemmet som direkte følge av vold fra Israel i denne perioden, sier Allam Jarrar.

Det er snakk om alvorlige tilstander som ryggmargskader med påfølgende lammelser, amputasjoner, hodeskader som kan medføre mentale skader, hørselskader og invalidiserende hodepine. Og det er snakk om alvorlige mentale skader som følge av de ekstreme livsvilkårene.

Jarrar rister trist på hodet ved tanken på barna i Gaza, som utgjør halvparten av innbyggerne der.

– Volden de opplever gir søvnproblemer, destruktiv psykologisk utvikling, utagerende oppførsel og resignasjon, noe som igjen fører til at de dropper ut fra skolen.

Det store antallet funksjonshemmede palestinere er en stor utfordring for et utarmet samfunn, der økonomien er i fritt fall, helsevesenet på sparebluss og all ferdsel under streng kontroll av okkupasjonsmakten.

Vanskelig

Arbeidet for de funksjonshemmedes rettigheter deler Jarrar i tre. Først å jobbe for at lokalsamfunnene skal ta ansvar for å inkludere funksjonshemmede på alle nivåer. For det andre å styrke funksjonshemmedes egenorganisering og kamp for egne rettigheter. For det tredje å jobbe for å bedre tilgangen til helsetjenester og andre nødvendige servicetilbud. En rød tråd er arbeidet for å bevisstgjøre både politikere, lokalbefolkning og funksjonshemmede selv om viktigheten og nødvendigheten av integrering.

– Med det regimet vi lever under, med veisperringer, avstenginger og vilkårlige arrestasjoner, blir det ekstremt vanskelig å skaffe både funksjonshemmede og andre palestinere tilgang til nødvendige tjenester. Kvinner føder ved veisperringer fordi ambulansen ikke slipper gjennom, rullestolbrukere har ikke sjanse til å passere veisperringer – man må gå langt til fots for å komme rundt, forteller Jarrar.

En økonomi i fritt fall på grunn av Vestens boikott skaper en situasjon der funksjonshemmede og deres familier heller ikke har råd til nødvendig helsehjelp.

– Verden må slutte å straffe sivile palestinere. Vi trenger at verden rekker ut en hånd til oss, i stedet for å dytte oss lenger ned i hengemyra, sier Jarrar.

Sivilsamfunn

Den erfarne hjelpearbeideren har mange år bak seg i tjeneste for FN's hjelpeorganisasjon for palestinerne, UNRWA. Han har jobbet med å organisere lokalt basert rehabilitering og primærhelsetjeneste i Palestina, Jordan, Marokko, De forente arabiske emirater, Afghanistan, Libanon, Irak og Bahrain. Han var valgkampleder for det palestinske parlamentsmedlemmet dr. Mustafa Barghouti ved valget i januar i fjor, og sto selv på samme valgliste. I dag sitter han i ledelsen for Nettverket for palestinske ikke-statlige organisasjoner (PNGO).

– Å ha en så bred koalisjon av frivillige organisasjoner er enormt viktig for å bygge et sterkt sivilsamfunn, noe som igjen er viktig for demokratiutviklingen i Palestina, understreker Jarrar.