SULTESTREIK MOT TORTUR

Av Nora Ingdal

September 2003


Menneskerettighetsorganisasjoner forteller nå rystende historier om forholdene i israelske fengsler: palestinske fanger får skabb og hudsykdommer fordi de nektes såpe, fanger sultestreiker i protest mot tortur.

Rundt 7500 palestinere er spredt rundt om i Israels 12 fengsler og fire militære interneringsleire. Ca 1000 fanger holdes uten å være tiltalt eller dømt for en forbrytelse, men de utgjør ifølge Israel en sikkerhetsrisiko og holdes i administrativ forvaring. Fangene er politiske aktive eller har deltatt i den væpna motstandskampen. Mange er samvittighetsfanger (dvs. ikke brukt vold, men er fengslet for sin tro og sine meninger/ytringer).

SULTETREIK MOT ZINZANA
De mange tusen fangene soner under elendige, og til dels grusomme, forhold. Våren 2003 kom det til fangeopprør i flere fengsler (Ofer, Ansar3, Ashkelon og Ramleh) etter at vokterne hadde kuttet ned på matrasjonene og nektet dem vann, såpe og vaskemidler. Fangene i Ansar3 hadde fått skabb og utviklet hudsykdommer. De klaget og skrev brev til fengselsmyndighetene, men det hjalp ikke og fangene gjorde opprør. Myndighetene slo hardt ned med tåregass og køller og flere hundre ble skadd.


For å knekke fangene plasserer fangevokterne ofte fangene i veldig trange isolasjonsceller (zinzana), på 2.4 x 1.4 meter. Cellene, eller torturkamrene, som fangene opplever det som, er fuktige, nesten ikke opplyste, fullt av insekter og dårlig ventilert. Fangene holdes ofte i cellen opp til 23 timer om gangen og tvinges til å gjøre sitt fornødne der. Etter hvert fylles skapet opp av ekskrementer og kakerlakker.


- To fanger er i ferd med å dø etter de har sultestreiket siden 10. august i protest mot zinzana og den type soningsforhold, sier journalisten Nidal Hamad, som følger utviklingen blant palestinske fanger nøye. - Siden 19. august har de to fangene, Ahmed Barghouti og Musa Dudin, nektet å ta til seg vann også. De verken drikker eller spiser. Den ene er nå havnet på sykehus, forteller Hamad videre.


Ifølge hjemmesiden www.mandela-palestine.org sultestreiket de to palestinske fangene tidligere i år mot zinzanaen, men ble overtalt til å avslutte streiken da de ble lovet å skulle få slippe torturkammeret. I juli/august ble de igjen plassert i zinzana og startet altså påny en sultestreik.

TORTUR


I de fire midlertidige interneringsleirene Israel bruker (Erez, Etzion, Ephraim og Beit El) oppbevares de arresterte i overfylte telt som ikke gir beskyttelse mot verken ekstrem kulde eller hete. Det er i interneringsleirene og under forhør det er størst sjanse for at fangene utsettes for tortur eller mishandling. Vanlige metoder er at fanger nektes søvn, samt slag, henging etter hender eller føtter i lange perioder, risting og annen fysisk vold.


Ifølge en ny rapport fra den israelske organisasjonen Public Commitee Against Torture in Israel, har de israelske myndighetenes bruk av tortur mot palestinske fanger økt dramatisk de siste 18 månedene. Direktøren i den israelske komite mot tortur, Hannah Friedman, forklarer i et intervju med Berlingske Tidende (17. august i år) at de israelske myndighetene også straffer vanskelige palestinske fanger ved å fengsle deres koner.


"Hver måned i første halvdel av 2003 ble hundrevis av palestinere utsatt for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende mishandling", heter det i rapporten. Den peker også ut gjerningsmennene, GSS (General Security Service, den israelske sikkerhetstjenesten) og de instanser som arbeider under GSS. Palestinerne blir ofte avhørt i flere uker døgnet rundt, og får kun lov til å sove et par timer mellom avhørene, og nektes adgang til advokat.


Bruk av metoder av ‘moderat fysisk press’ som betegnes som tortur ifølge internasjonal lov, er tillatt i Israel. Det er tillatt med tortur i enkeltsaker der GSS definerer personene som ‘tikkende bomber’. Det fins flere tilfeller der fanger har dødd av tortur. Israelske domstoler godtar tilståelser som er kommet frem under bruk av tortur.


Administrativ forvaring (AF), arrestasjon uten anklage eller rettssak, blir brukt som en form for kollektiv straff. I perioden mars - oktober 2002 ble 15.000 palestinere arrestert i flere runder med massearrestasjoner der alle menn mellom 15-45 år ble stilt opp i rekker. Bruken av administrativ forvaring har økt kraftig siden Intifadaen startet. I november 2001 ble 30 palestinere holdt under AF, mens det fantes mer enn 1000 "administrative" fanger i desember 2002. De fleste holdes i Ofer militærleir på Vestbredden og Ansar 3 i Negev-ørkenen.


En arrestert kan holdes i 12 dager uten å få vite årsaken til at han er arrestert eller uten at han blir brakt fremfor en domstol. Perioden ble økt til 18 dager under Israels operasjon Forsvarsskjold i april - juni 2002, og dette gjelder fortsatt inntil annen ordre er utstedt av IDF.
Som en del av Veikartet for fred, løslot Israel 442 palestinske fanger i august. Blant de løslatte var administrative fanger, sikkerhetsfanger, folk som har tatt seg inn i Israel ulovlig og vanlige kriminelle, men ingen fra Fatah, Hamas eller Jihad.


Israel har tidligere sagt at det ikke blir aktuelt å løslate noen som har vært med på terroraksjoner eller har ‘blod på hendene’.

* * *

Noen palestinere i israelske fengsler:

ASMA MUHAMMAD SULEIMAN SABA’NEH (40), seksbarnsmor fra Jenin flyktningeleir ble arrestert den 11. februar i år og holdt under administrativ forvaring. Hennes ektemann og 18-årige sønn er også kastet i fengsel. Ingen anklage er reist mot henne, men hun er definert som en ‘sikkerhetsrisiko’. Dette er et standardbegrep som brukes mot de fleste i administrativ forvaring. Fanger som Asma kan holdes i årevis på bakgrunn av ‘hemmelige bevis’, uten å bli dømt eller få sin sak prøvd fremfor rettssystemet.
Asma har fjernet flere svulster på hjernen, senest for fem år siden. Nye alvorlige symptomer gjør at Amnesty frykter for hennes helse om hun ikke slippes fri eller får ordentlig behandling i fengselet.

DAOUD DIR’AWI (28), en advokat fra menneskerettighetsorganisasjonen Defence for Children International ble arrestert den 21. februar i Jerusalem, da han var ute og handlet medisin til sin syke datter.
Mens han ble overført til den militære forvarings-leiren på Vestbredden ble han slått av soldatene, han ble dyttet på gulvet av jeepen mens de trampet på ham med støvlene. Han fikk skader og brakk kjeven. Da han kom fram til senteret ble han bundet i 12 timer i en smertefull posisjon (shabeh, se tegning) mens det regnet og snødde. Først den 24. februar fikk han tilgang til advokat. I mars ble han ilagt seks måneders administrativ forvaring. Han har ikke blitt forhørt - unntatt spørsmål om hvor huset hans ligger!
Daoud Dir’awi er "sikkerhets-trussel", men ingen bevis er ført mot ham. Dir’awi holdes i Ketziot/Ansar3-leiren hvor sonings-forholdene er ekstremt harde.

’ABED AL-RAHMAN AL-AHMAR (33), gift med ett barn, ble arrestert den 22. november 2002. Han har fått den andre seksmåneders admininistrativ forvaring-dommen på rad. Hans sønn Quds ble født den 23. april 2003 og har aldri sett sin far. Al-Ahmar er en menneskerettighetsforkjemper og arbeidet for Palestinian Human Rights Monitoring Group www.phrmg.org. Hans kone er jurist og arbeider for FN. Den natten ’Abed Al-Amar ble arrestert ble huset hans i Betlehem omringet av israelske soldater klokken fire om morgenen. Soldatene skjøt i lufta og beordret alle ut av huset mens de ransaket huset i flere timer. Rundt 30 personer, inkludert kvinner og barn, måtte vente ute i den kalde natta i tre timer. Sikkerhetsstyrkene hevdet at de lette etter Al-Ahmars bror, men da de ikke fant ham, arresterte de Al-Ahmar for å "forhøre han i noen timer". Han ble ført til Etzion interneringsleir hvor han ble avstrippet klærne og holdt i flere uker uten å få tilgang til sine medisiner (alvorlige magesmerter og ryggplager på grunn av tortur ved tidligere israelske arrestasjoner). Han ble aldri forhørt.
Den 3. december 2002, ble Al-Ahmar ilagt seks måneders administrativ forvaring av en militær domstol i Ramallah (ikke dømt) med begrunnelsen "han er en fare for sikkerheten i området", men domstolen kunne ikke legge frem noen bevis. Den 2. juni ble han ilagt en ny 6-måneders forvaring som utløper 1. desember 2003. ’Abed al-Rahman al-Ahmar har tidligere tilbrakt to og et halvt år i fengsel under administrativ forvaring (i 1996 og 1998). Begge ganger ble han adoptert av Amnesty Internasjonal som en samvittighetsfange.
For å protestere og sende brev til israelske myndigheter om disse sakene, se www.amnesty.org under ’appeal cases’ for adresser og eksempler på brev du kan skrive.

MARWAN BARGHOUTI (44) er den viktigste politiske fangen Israel holder fengslet. Han er leder for Fatah på Vestbredden og ble arrestert den 15. april 2002 i Ramallah. Hans advokat har knapt besøkt ham, heller ikke hans kone og fire barn. Den 21. august ble han overført til en isolasjons-celle, eller dødscelle som fangene kaller det. Dødscellen er en kvadratmeter stor og har ingen vinduer. Barghouti holdes i Shatta-fengselet.


Retts-saken mot ham har foregått i 11 måneder og blir sett på som pinlig for det israelske rettssystemet. Statsadvokaten har tvunget dømte palestinere til å vitne mot han i retten, men i vitneboksen har vitnene trukket tilbake sine forklaringer som impliserer Barghouti, fordi de hevder forklaringene er tvunget frem under tortur. Barghouti nekter å stille med advokat fordi han hevder retten ikke har autoritet til å dømme ham. Barghouti boikotter også retten ved å ikke snakke.


Barghouti er folkevalgt til palestinernes lovgivende forsamling. Det er en egen kampanje for å få ham løslatt, se nettsiden på

 www.barghouti.com.