Den stuerene debatten-TRINE SKEI GRANDE- leder, Venstre
Etter kronikken i Aftenposten 14. mai mottok jeg brev og e-post som var
så ekstreme at de får terroristens såkalte manifest til å blekne,
skriver Trine Skei Grande.
FOTO: PAAL AUDESTAD
ETTER TERROREN. Terroristens grunnidé er at individet ikke har noen
verdi. Den politiske debatten må basere seg på det motsatte.
TRINE SKEI GRANDE
Ikke gruppetenkning. Det første jeg tenkte var at Norge nå var blitt
forandret for alltid. Jeg var på et Venstre-møte på Vestlandet da bomben
gikk av, og kom meg raskt om bord på første fly hjem. Innen jeg landet
var muslimer i Oslo blitt skjelt ut, spyttet etter, jaget bort, hetset
og truet på det groveste. Det var en skremmende aggresjon som kunne ha
preget det norske samfunnet i lang tid fremover. Men alt opphørte da en
hvit, norsk gjerningsmann ble arrestert på Utøya.
Islamofobi
Vi må avvise gruppetenkningen, og behandle folk som individer. Det var
essensen i min kronikk om islamofobi som den «stuerene rasismen» i
Aftenposten i mai i år. Vi har akseptert en retorikk om muslimer som vi
aldri ville tillatt når det gjelder andre minoriteter. Under dekke av å
bedrive religionskritikk maner islamofobene frem skremselsbilder der
alle muslimer enten har et forkastelig kvinnesyn eller mangler all
respekt for menneskerettigheter.
Gruppetenkning og fordommer er ikke noe nytt i europeisk historie, men i
store trekk har vi nedkjempet de fleste av disse strømningene. Vi har
gjort det til en medborgerplikt å ta til motmæle mot rasisme og
jødehets. Vi har reagert instinktivt når vi har vært vitne til
diskriminering eller krenkende uttalelser. Men dette er en refleks jeg
tror vi har manglet i møte med muslimhetsen som har omgitt oss nærmest
daglig.
To grunnpilarer
Det norske samfunnet er vokst frem på to grunnpilarer: et liberalt
demokrati og en sosial dugnadsånd. Det liberale demokratiet ivaretar
våre grunnleggende individuelle rettigheter. Den sosiale dugnadsånden
sørger for at vi stiller opp for hverandre når det trengs.
Skal vi makte å meisle ut en vei videre etter 22. juli, er jeg
overbevist om at vi trenger begge deler. Vi må være krystallklare på at
samfunnet består av enkeltindivider. Det finnes ikke religioner som
voldtar eller etnisiteter som undertrykker kvinner. Vi er
enkeltmennesker som bestemmer over våre egne handlinger. Det er
individene som må stilles ansvarlig, ikke gruppene de tilhører.
Og vi må beholde dugnadsånden som gjør at vi bryr oss, også når det ikke
direkte angår oss selv. Etter kronikken min i vår mottok jeg brev og
e-post som var så ekstreme at de får terroristens såkalte manifest til å
blekne. Jeg hadde tenkt å skrive et oppfølgingsinnlegg, men tanken på en
ny runde med de samme brevene gjorde at jeg ikke orket. Jeg lot det
være, og jeg har angret på det siden.
Religionskritikk
Jeg mener intoleranse og gruppetenkning gir oss mindre frihet, ikke mer.
Derfor kan vi aldri basere den liberale frihetskampen på frykt for
hverandre. Men toleranse er ikke det samme som likegyldighet. For også
toleransen handler om hva enkeltmennesker gjør, hvordan mennesker
oppfører seg der du bor.
Derfor er også religionskritikk en naturlig og vesentlig del av ethvert
demokratisk samfunn. Kritiser gjerne islam, koranvers, imamer eller
enkeltmuslimer. Men ikke hold én muslim ansvarlig for noe en annen
muslim har sagt eller gjort. Hvis noen vil gå med hijab i nabolaget mitt
må de gjerne gjøre det, så lenge de tåler at mine homofile venner går
hånd i hånd ved siden av. De som ikke tåler dét, tåler heller ikke jeg.
Felles ansvar
Jeg holder ingen politikere, ingen partier, ansvarlig for terroristen
som tok livet av 77 mennesker i Oslo og på Utøya. Jeg holder heller ikke
Internett ansvarlig. Ikke dataspill, ikke actionfilmer. Jeg holder ingen
andre ansvarlig enn gjerningsmannen selv. Men vi har et felles ansvar
for å forhindre at ytterliggående holdninger sprer seg. Vi må nedkjempe
ekstremismen i alle dens avskygninger, enten den baserer seg på religiøs
fanatisme eller en drøm om etnisk renhet. Det de har felles, er at de
avskyr samfunnet vi har bygget opp. Og de har samme grunnidé: at
individet er verdiløst. At enkeltmennesket bare er et middel.
Samfunnet vi lever i er summen av valgene vi tar. Neste gang skriver jeg
det ekstra avisinnlegget. Neste gang tar jeg til motmæle selv om jeg
egentlig ikke orker. Også det å si fra er en del av det å være norsk. Og
noen ting forandrer seg aldri.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4195727.ece
--------------------------------------------------------------------------------------------------
ÇáÕÝÕÇÝ 10-8-2011
